Krig og fred og sånn

Standard

Jeg er en av de som ikke husker hva jeg stemte ved forrige valg. Og forrige valg der igjen. Og forrige valg der igjen. Jeg har virkelig, med hånden på hjertet, ikke den fjerneste anelse. Nå er det snart valg, og jeg kaster meg febrilsk over valgomatene som kanskje kan hjelpe meg til å velge. Senest i dag testet jeg NRKs valgomat. Og stor var min forbauselse da jeg fikk beskjed om at enten KrF eller MDG var mitt parti. KrF eller MGD?!

Ikke det at politikk ikke interesserer meg, men jeg klarer ikke bli såpass engasjert at jeg finner et parti jeg som representerer MEG. Jeg har alltid hatt en teori om at når vi mennesker har det godt, når vi har alt vi trenger, da trenger vi ikke engasjere oss. Og når det motsatte skjer, når vi mister noe, da vekkes engasjementet. Og jeg må ærlig innrømme, jeg har det for godt til å gidde å engasjere meg. Meninger har jeg nok av, men engasjement?

Bildet er lånt fra fvn.no

Bildet er lånt fra fvn.no

Det er selvfølgelig noe jeg irriterer meg litt over, som dårlige veier, pågående tiggere ved hver søppelkasse i Markens i Kristiansand, snøscooterkjøring på utmark, men ingen av disse tingene irriterer meg nok til å skape engasjement. 

Så hva skal til for å vekke engasjementet mitt? Jeg vet ærlig talt ikke, men jeg leter fortsatt videre. For jeg vil være en person som er politisk engasjert! 

 

 

Fri!!! Og tanker om nettprofiler

Standard

I dag fikk jeg levert siste eksamen for dette semesteret. Sommerferie neste!!! Eller, det er å lyve, jeg skal jobbe endel med bacheloroppgaven min. Eksamensoppgaven har vært å lage en nettside, og jeg har i lang tid, siden påsken, holdt på med oppgaven.

For mange år siden, i forrige årtusen da dinosaurusene levde og html var kult, tok jeg et kurs i webdesign ved siden av jobb. Jeg ble ganske god på det, men jeg fikk dessverre ikke bruk for det i jobben jeg hadde da, og alt gikk i glemmeboken. Det har vært veldig morsomt å få leke meg med webdesign igjen. Jeg har ikke kodet noe særlig, vi brukte wordpress-plattformen. Men jeg har jobbet med utseende, og det er er veldig morsomt. Og jeg er veldig fornøyd med resultatet!

PureFood Lifestyle

En tanke som stadig har slått meg er hvordan vi presenterer oss selv på nett. Nå var nettsiden jeg lagde for et firma, men det er allikevel én person, Linn, som står bak. Vi har hatt flere samtaler om hvordan profilen hennes bør være, hva bør hun vise fram, hva ikke. Nå er både Linn og jeg reflekterte voksne mennesker som har klare grenser, men allikevel har vi kommet opp i diskusjoner om hva vi bør ha med eller ikke.

Jeg er en skikkelig nettjunkie, og jeg er innom mange aviser og endel blogger i løpet av en uke. Hovedsakelig er det fagrelaterte blogger, men det hender jeg detter innom en og annen rosablogg. Det som får meg til å tenke er hvordan disse jentene framstår i bloggene. Nå skal ikke jeg være ei gammel kjerring som vifter med pekefingeren, men jeg skulle ønske at mange av disse jentene tok et kurs i hvordan presentere seg på nett. Jeg tror ikke alltid profilene er like gjennomtenkt.

Hvem er jeg?

Standard

Hvem er jeg og hva definerer meg? Jeg er først og fremst Elisabeth. Ikke kone, ikke mor, ikke datter, ikke søster. Men Elisabeth. Jeg har sittet og fundert litt over hva som gjør at jeg er jeg, og her er noen punkter jeg synes beskriver den jeg er. Til en viss grad.

2012-11-12 00.17.04

Jeg hater husarbeid, og jeg har ikke et snev av husmor-gen i årene. Men jeg har lært at å rydde litt «hele tiden» gjør jobben så mye lettere.

Selvfølgelig elsker jeg barna mine over alt på jord, men jeg synes også de er utrolig ålreite personer.

Jeg er impulsiv, og ikke vanskelig å be! Men jeg har en veldig sterk indre moral som alltid har vært en god ledetråd. På andre måter er jeg utrolig konform. Men jeg livredd for å bli satt, og det holder meg «i ørene».

Jeg er utpreget sosial og liker mennesker i alle varianter, barn, ungdom, voksne og gamle. Men jeg trives også veldig godt i mitt eget selskap.

Jeg elsker å reise, men jeg hater selve reisen. Eller, jeg hater det å stå i kø. Å fly er ikke noe problem. Men å stå i kø til sjekk-inn, stå i kø for å komme inn på flyet, stå i kø for å hente bagasjen. Mareritt! Jeg har arvet det av min far.

Jeg stortrives som student. Så mye at jeg lurer på om jeg skal sikte inn på en jobb innen undervisning. Eller? Litt skummel tanke.

Jeg har holdt foredrag for hundrevis av personer uten å være nervøs, men er jeg i en setting hvor vi har en hilserunde og alle skal si navnet sitt, blir jeg kjempestressa.

Jeg er redd for autoriteter, men jeg går allikevel min egen vei. Selv om jeg får helt noia.

Jeg er halvt tysk, og føler meg forunderlig hjemme i Tyskland.

Jeg har grå stær, familiær svakhet fra morssiden. Jeg må opereres etterhvert, problemet er bare at jeg ser veldig godt, og trenger ikke briller. Men når jeg blir operert må jeg begynne med briller. Pest eller kolera, spør du meg!

Jeg elsker det meste som har med data å gjøre. Høres veldig overfladisk ut, men jeg gjør det. Å skifte deler, fikse og ordne, kode litt i html, være pc-support for nærmeste kretsen. Da koser jeg meg!

Hva gjør at du er nettopp den du er?

Er du en mann?

Standard

Det er sjelden at ting jeg leser på nettet beveger meg så mye at jeg blir rørt til tårer, men i dag skjedde det. Jeg leste diktet til Sven Erik Omdal som heter Hvis… (for en ny tid), og jeg ble helt satt ut. Diktet er en omskrevet versjon av Rudyard Kiplings «Hvis».

Det er slike fedre, menn og sønner vi vil ha.

Hvis… (for en ny tid)

Hvis du kan møte en kvinne i debatt og stille glede deg over
hennes hår, munn og myke former, men likevel høre hva hun sier,
hvis du kan kjenne duften av henne, men også merke at
resonnementene hennes henger sammen, innse at hun har lest mer enn deg,
men også med polemisk fryd slå ned på inkonsistens i hennes argumentasjon,

Hvis du kan tåle trykket fra engasjementet hennes uten
å bli skremt, og ikke tolke ivrigheten hennes som aggresjon,
hvis du kan makte å bli kritisert av en kvinnelig kollega
for et arbeid som burde vært gjort bedre, uten at du trekker
to andre menn bort i kaffekroken og gjentar den gamle vitsen
om at hun menstruerer to ganger i uken,

Hvis du har mot til å være den første som stopper avdelingssjefen når han
nok engang drar historien om nonnen som ble voldtatt, selv når det ikke er
kvinner i rommet, og selv om det er mindre enn en uke til søknaden din om
forfremmelse skal vurderes, og også aksepterer at en kvinne får jobben
uten å antyde at hun lå seg til den,

Hvis du kan prate muntert med en kvinne du treffer på et kurs,
og dele et glass vin med henne i baren, uten å mene at det gir deg rett til å
beføle henne i heisen, eller sende henne melding med romnummeret ditt,
vedlagt et bilde av det kjæreste du har, i oppreist tilstand,

Hvis du kan tåle at en representant for Kvinnegruppa Ottar får bruke NRK
til å argumentere for et kommunalt forbud mot strippeklubber, og klarer å
tenke at de bare har et annet politisk syn enn deg, ikke at de protesterer
fordi ingen vil se dem nakne,

Hvis din tro på Allah som den eneste gud og Profeten som hans sendebud
gir deg kraft til å heve stemmen og gå i rette med dem som kaller Louiza
Louhibi for kuffar (en vantro som fortjener dødsstraff) og fordømme dem
som misbruker Profetens navn til å hevde at hun fortjener å bli voldtatt på nytt,

Hvis du er redaktør og innser at du må ofre litt trafikk på nettstedet for å
hindre at menn som hater kvinner får forurense debatten, og sørger for en
redigering som ikke støter kvinner ut av den offentlige samtalen,

Hvis du klarer å lese en artikkel som denne helt til siste punktum, uten en
eneste gang å ha blitt grepet av en sterk trang til kalle forfatteren for en
«jævla homo»,
og hvis du i tillegg kan høre noen bli kalt en «jævla homo» og tenke at det
var da rart, det er jo omtrent som å bli kalt en «jævla venstrehendt»
eller en «jævla mellomblond»,

Da er du en mann, min sønn.

Finito!

Standard

Brått var semesteret over, nå er det bare eksamen igjen. Hvor har februar, mars og april blitt av?!

9. januar skrev jeg om mine forventninger til faget:

Først og fremst vil jeg komme meg dypere inn i bloggverden. I denne verden har jeg hittil bare vært observatør og kikker, kanskje vil det å ha en egen blogg åpne en ny verden? Jeg ser frem til å lære mer om å skrive for web, med alt det dette måtte innebære.

Men hvordan skal jeg få dette til? Ved å være til stede på forelesningene, jobbe aktivt med bloggen og lese jevnt og trutt tror jeg at jeg skal komme meg dit jeg vil. Men minst like viktig er samarbeidet med de andre medstudentene. Det er gull verdt å ha noen å spille på lag med. Hittil har jeg vært utrolig heldig med de jeg har jobbet sammen med. Vi har alle våre styrker og svakheter, og vi utfyller hverandre. Jeg gleder meg til et nytt semester!

2012-11-20 11.49.18

Ernie og Bert på UiA

Hva har jeg oppnådd? Har jeg nådd målene mine?

Jeg har vært en flittig student, lest underveis og vært på alle forelesninger (bortsett fra én, men da ble datteren min operert…). Faget har vært spennende, jeg har lært å se på nettet på en annen måte. Undervisningen har også vært veldig variert, med klassisk undervisning, gruppearbeid, innleveringer osv, og det har jeg veldig sansen for. Veien til hovedlæreren vår er kort, og det er aldri noe problem å spørre om hjelp.

Men bloggen har vært en utfordring. Jeg har jobbet jevnt og trutt med innleggene, men jeg føler jeg aldri blir ferdig. Noen innlegg har jeg brukt uker på. Jeg har aldri trodd at det å ha en blogg er lett, men at det skulle være så tidkrevende hadde jeg aldri trodd.

2013-03-18 15.46.12

Stig i timen

Men det har også vært veldig lærerikt og til tider morsomt. Jeg har prøvd å skrive innleggene på en slik måte at det faktisk kan være interessant for andre som måtte «dette» innom, og dette har resultert i at jeg faktisk har fått kommentarer av ukjente mennesker. Veldig morsomt og inspirerende! Jeg har skrevet et par innlegg utenom, og det har gitt meg mersmak. Jeg er en person som har mye på hjertet, og dette kan være en fin kanal å formidle synspunktene mine på.

Som jeg skrev i januar var jeg veldig glad for at jeg hadde så ålreite medstudenter, og dette står fortsatt ved lag. Noen av oss har jobbet sammen med gruppeoppgaver, og jeg synes vi har jobbet godt i lag, både i gruppe på to og på fire. Takk for at jeg har fått jobbe med dere, Stig, Kari og Synnøve!

Veien videre er å fortsette arbeidet jeg har startet, så får vi se hvor jeg ender når jeg blir stor!

Hvordan blir nyheter formidlet?

Standard

I mars 1995 gjorde flere norske aviser sitt inntog på nett, og i de følgende årene fulgte mange etter. Dette var starten på en ny æra, ikke bare i Norge, men over hele hele verden. En skjermdump tatt av forsiden til dagbladet.no den 19. november 1996 viser hvor mye som har skjedd siden den gang. Tenk, bare et bilde på forsiden! Og «hele» syv artikler… Som sønnen min på 19 tørt konstaterte da jeg viste han bildet; «de skrev jo nesten bare om sex den gangen også».

Susan Jacobson og Neil Thurman/Ben Lupton har skrevet to artikler, disse handler blant annet om hvordan nettavisene presenterer nyhetene. Felles for begge artiklene er multimedia, og hvordan nettavisene bruker dette.  Thurman og Lupton kaller det «Interactive storytelling», mens Jacobson kaller det «multimedia package». Ifølge Jacobson var nettsiden til BBC News ute med nyheter på video og lyd allerede i 1997.

Mediehuset Stavanger Aftenblad har siden 1996 vært på nett. I 2008 hadde de en stor omlegging, de flyttet inn i et av verdens mest moderne mediehus. Ifølge Sven Egil Omdal, Multimediadirektør og ansvarlig redaktør, skjedde det større endringer i mediehuset de første tre månedene etter at de flyttet inn i det nye mediehuset enn de foregående tre årene til sammen. Planen for den nye profilen var klar, og en av publiseringsstrategiene var samarbeid. Samarbeid mellom de forskjellige nyhetslederne, hvilken kanal sakene skulle publiseres på, når og hvordan. Denne strategien fikk navnet «saken i sentrum».

Fem år har gått siden den gang, og jeg lurer på hvordan «saken i sentrum» fungerer i dag? I artikkelen til Thurman og Lupton forteller de om flere mediehus som i 2007 er usikre på veien videre. Mediehusene synes det er vanskelig å slå sammen avdelingene, få de til å jobbe sammen. Men Stavanger Aftenblad tenkte nytt og satset.

Ved første øyekast kan jeg ikke se at «det multimodale» slår mot meg. Under temaet Norway chess 2013 er det mulig å følge spillet, trekk for trekk, det er også mulig å livechatte og få svar på sjakkspørsmål. I tillegg er det en video med Magnus Carlsen som forklarer en sjakkmatch. Litt lenger ned siden er det et annet tema; en ramme som heter «Snakk med Aftenbladet». Med andre ord, «det multimodale» er ikke iøynefallende.

Jeg velger å dykke inn i en av artiklene i håp om å finne eksempler på hvordan Aftenbladet bruker «interactive storytelling». I artikkelen «Skolesjefen vil ikke nette lærernes CV» møtes vi av lysbildeshow av de involverte, en nyhetstekst med bilde og en faktaboks. Nederst i artikkelen er det mulig for leserne å legge inn kommentarer. Men over der er det en rekke med knapper som linker til diverse sosial medier. Ifølge Jacobson har media omfavnet det J. Rosen kaller ‘the people formerly known as the audience’, og dette ser vi et tydelig eksempel på her.

Skolesjefen vil ikke nette lærernes CV - Aftenbladet.no

Skjermdump Aftenbladet, 9.Mai 2013.

Aftenbladet er en del av Schibsted Norge, og dette synes. Bergen tidende, Fædrelandsvennen og Aftenbladet har alle samme eier, og de er bygd opp på samme plattform. For meg er dette både positivt og negativt. Positivt fordi det er lett å navigere seg rundt, jeg kjenner oppsettet. Negativt fordi mange av sakene er de samme, de «lånes» av hverandre. Og jeg vil jo lese nye og ferske nyheter!

Avslutningsvis må jeg si at jeg ble skuffet av mitt dypdykk i avisen. Da mediehusetet flyttet inn i nye lokaler i 2008, var det ikke måte på visjoner. Men hvor er multimediaen? Noen videoer, lysbildeshow og muligheten til å dele på sosiale medier/kommentere vil jeg ikke kalle innovativt…

 

Hva gjør du når du blir syk?

Standard

I dag tyr de fleste til nettet når de lurer på noe. Det kan være alt fra hvordan man legger fliser til hva gjør man når juletreet mister nåler.  Internett har blitt nåtidens orakel fra Delfi. En periode hvor mange søker informasjon på nett, er når kroppen ikke fungerer. I nettjungelen er det et et utall av helserelaterte nettsteder som vil hjelpe, svare på spørsmål, gi råd og stille diagnoser, ofte mot betaling. I sykdomsperioder er mange spesielt sårbare, og da er det viktig å finne troverdig informasjon.

For mange er det naturlig å søke informasjon på kreftforeningen.no når man har fått kreft, eller når man kjenner noen som har fått kreft.

Ved første øyekast slår det meg at dette nettstedet er preget av åpenhet og seriøsitet. Åpenhet i form av at her får man informasjon om alt hva hjertet måtte begjære av viten når det gjelder kreft og kreftforeningen. Informasjon om organisasjonen Kreftforeningen, styret, strategier og årsrapporter ligger lett tilgjengelig. Det finnes også mye og oversiktlig informasjon om de forskjellige krefttypene. Denne informasjonen er delt opp i kategoriene: Symptomer, Årsaker og forebygging, Undersøkelse og diagnose, Behandling, Etter behandling, og Utbredelse og overlevelse.

Seriøsiteten vises ved flere ting, blant annet ved en den som heter «Råd fra fagfolk», som viser til kreftlinjen hvor man kan få hjelp av spesialsykepleiere, jurister og sosionomer via telefon, e-post eller chat. Bildene som brukes på nettstedet er ærlige, her ser vi personell i en naturlig situasjon som ikke er sminket. Siden har lett tilgjengelig informasjon om forskning fra alle verdenshjørnene som pågår, råd og rettigheter, osv. I tillegg til kreftlinjen, er det lett å finne mer kontaktinformasjon. Nederst på siden står telefonnummeret til kreftlinjen, hovedtelefonnummeret, e-post, og også link til nærmeste kontor.

Fargevalget er innbydende. Logoen er en vindmølle, og fargene går igjen på alle sidene. Tanken bak logoen er å ha en logo som samler alt som har med Kreftforeningens arbeid å gjøre, bli mer synlige. I dag er det mange kampanjer som er kreftrelatert, og det er viktig at Kreftforening får et symbol som er lett gjenkjennelig.

Kreftforeningen er en forening de fleste kjenner til, men det er også en forening de fleste håper de aldri må ha med å gjøre. Jeg synes de gjør en god jobb i møte med pasienter og pårørende.

Forsiden - Kreftforeningen

Skjermdump: kreftforeningen.no